Skrevet av: Emilie Isager Howe, Silje Fure, Marianne Løvstad og Nada Andelic
Foto: Pexels.com
Hvert år får omkring 10 000 personer i Norge en traumatisk hjerneskade. Flertallet av disse er lette skader med rask tilfriskning, mens en liten andel av de med lette hodeskader og personer med mer alvorlige skader kan oppleve vedvarende plager som påvirker evne til å delta i aktiviteter og livskvalitet.
Arbeidsdeltakelse er for mange en viktig kilde til mestring, identitet og struktur, i tillegg til å gi økonomisk trygghet. For personer som får en traumatisk hjerneskade kan det være vanskelig å gjenoppta arbeid som følge av skaderelaterte kognitive, fysiske eller følelsesmessige problemer. Til tross for at arbeidsdeltakelse er så viktig for individet, deres pårørende, og samfunnet, mangler vi kunnskap om hvordan vi kan hjelpe personer med traumatisk hjerneskade tilbake til arbeid. Vi vet imidlertid at samarbeid mellom alle involverte parter: pasienten, helsevesenet, NAV og arbeidsgiver, er avgjørende for å oppnå dette målet.
Foto: Pexels.com
Med dette som utgangspunkt, etablerte en forskergruppe ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus (OUS), Sunnaas sykehus, Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMET og NAV et tverrsektorielt forskningsprosjekt med formål å evaluere effekten av en rehabiliteringsintervensjon for personer med lett og moderat traumatisk hodeskade. Prosjektet ble ledet av professor Nada Andelic ved OUS i samarbeid med professor Marianne Løvstad ved Sunnaas sykehus, seniorforskere Heidi Enehaug og Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet, og Helene Ugelstad fra NAV, og sammenlignet effekten av to rehabiliteringstiltak på arbeidsdeltakelse. Ett hundre og seksten pasienter ble inkludert i prosjektet og mottok enten ordinær behandling i spesialisthelsetjenesten, eller et kognitivt rehabiliteringstiltak kombinert med oppfølging på arbeidsplassen. To doktorgradsstipendiater, psykolog Emilie Isager Howe og lege Silje Fure, leverte den kognitive delen av intervensjon i grupper over 10 uker, mens tre jobbspesialister fra NAV fulgte opp deltakerne mht. arbeidsrettet tilrettelegging.
Den nye kognitive og arbeidsrettede rehabiliteringsmodellen vektla samarbeid på tvers av etater og fagtilhørighet, for slik å tilrettelegge best mulig for tilbakeføring til arbeid. Resultater fra studien viste at flere deltakere som fikk den kombinerte kognitive og arbeidsrettete intervensjonen var tilbake i arbeid tre måneder etter skaden, sammenlignet med de som mottok ordinær oppfølging.
Foto: Pexels.com
Funnene viser at det er mulig å tilrettelegge for raskere tilbakeføring til arbeid etter en traumatisk hjerneskade ved å ha økt fokus på samarbeid mellom de involverte aktørene. Samtidig understreker resultatene hvordan en rekke forhold virker inn på denne prosessen, og at det er nødvendig å fokusere på flere faktorer enn skaden alene.
Oppfølging av deltakerne i studien ble avsluttet våren 2020, og flere publikasjoner er underveis. Videre vil forskergruppen se nærmere på hvorvidt den kombinerte kognitive og arbeidsrettete intervensjonen er kostnadseffektiv, samt om det er en effekt av intervensjonen på egenopplevde symptomer og kognitiv funksjon.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
