Av Erik Schjenken, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO)

Deler av norsk industri er vurdert å være så risikofylt at de har et lovpålagt krav om å etablere en konsekvensreduserende egenbeskyttelse. Dette er regulert i sivilbeskyttelsesloven § 23 og forskrift om industrivern. I praksis betyr dette at ca. 1200 norske virksomheter har en lovpålagt plikt til å etablere en beredskap som blant annet skal gjøre dem i stand til å kunne håndtere uønskede hendelser som kan true liv og helse (skader/traumer) i virksomheten.

Bilde fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon sitt førstehjelpskurs for industrivern, med tema: håndtering av traumatisk amputasjon. (Foto. NSO)

Siden dette er lovpålagt, blir det også ført tilsyn med etterlevelse av kravene. Tilsynene blir gjennomført av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), og mitt ståsted er fra drøyt 200 tilsyn med industrivern fra 2014 til i dag. Jeg har også mange års erfaring fra ambulansetjeneste og AMK.

Skader i industrien

Hvilke skader som kan oppstå i virksomheten må virksomhetene selv identifisere i sin risikovurdering. Når virksomheten har identifisert hva slags skader som kan oppstå, så plikter virksomheten å etablere en beredskap (industrivern) som skal være organisert, utstyrt, og kvalifisert for å kunne håndtere disse skadene frem til profesjonell helsehjelp ankommer. Virksomhetene skal også øve på/trene på å håndtere dette. Disse personene (industrivernet) er ansatte i virksomheten som enten har påtatt seg, eller blitt pålagt å være en del av virksomhetens beredskap.

Typiske skader som kan oppstå i industrien er:

• Klem/knusningsskade som følge av bevegelige/roterende maskiner, fallende last, hengende last som pendler, eller truckkjøring. Den kinetiske energien kan være svært høy og skadepotensialet stort
• Større ytre blødning
• Fallskade
• Brannskade
• Inhalasjonsskade som følge av giftige og etsende gasser
• Etseskade på hud

Dette er ikke en uttømmende liste, men et utdrag av de vanligste scenarioene som innsatspersoner i industrivernet skal være kvalifisert for å kunne håndtere. Det er virksomhetens ansvar å sørge for at de ansatte som skal være forberedt på å håndtere denne typer skader har de nødvendige kvalifikasjonene for å iverksette korrekte førstehjelpstiltak, og her er det en vei å gå.

Mange forstår kvalifikasjoner som ensbetydende med kurs, og da førstehjelpskurs, men hva er egentlig et førstehjelpskurs?

Det er i dag ingen etablert standard for førstehjelpsopplæring i industrien, men hadde det vært en slik standard så kunne grunnopplæringen bestå av enkle tiltak som:

• Sikre seg selv og skadested før innsats
• Ringe 113 (også der man er i tvil)
• Sikre frie luftveier og sørge for at den skadde puster frem til helsepersonell ankommer
• Kunne stanse blødninger
• Hindre at den skadde mister kroppstemperatur
• Kunnskap om viktigheten av å la skadde ligge mest mulig i ro frem til kvalifisert personell ankommer

Alt dette er enkle grep, men tilstrekkelige til å bidra til at vedkommende holder seg i live frem til sykehus.

Det er NSO sin erfaring fra tilsyn at HLR og D-HLR kan gå på bekostning av annen kunnskap som industrivernet skal kunne. Sett i lys av de skadene som industrien selv oftest identifiserer som mest sannsynlig, så er det nærmest ingen av disse hvor kunnskap om HLR eller D-HLR vil øke sannsynligheten for at den skadde overlever. Tiltak som vurdering av bevissthet, behov for å hjelpe med fri luftvei, se etter synlige skader, stanse evt. blødninger, og hindre varmetap mot underlag og omgivelser, gis sjelden plass på kurs.

Traumer som oppstår i industrien, kan sjelden «behandles på stedet». Det er noen unntak som for eksempel eksponering for etsende og giftige kjemikalier der rask skylling på stedet er essensielt og kan bidra til å begrense/hindre etseskader. Hvis ikke disse renses (dusjes) risikerer man alvorlige varige mén og i verste fall død. Dette er godt kjent i de virksomhetene som produserer eller bruker slike kjemikalier, men likevel gis HLR/D-HLR større plass på kurs enn kunnskap om å kle av, dusje, og hindre forverring av skade.
Tilsvarende kan det være der man har identifisert fall fra høyde som en risiko, men på kurs er det ingen gjennomgang av vurdering av skademekanisme, vurdering av bevissthet og behov for frie luftveier, og ikke minst, forståelse for at det å flytte på en person som kanskje har brudd i større knokler, ryggsøyle eller nakke KUN skal gjøres av kvalifisert personell som kan smertelindre før forflytning.

At NKT-Traume, Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) og Norsk førstehjelpsråd m.fl., sammen med Helsedirektoratet, nå jobber med en nasjonal standard for grunnopplæring i førstehjelp, samt opplæring og krav til instruktører, vil utvilsomt kunne bidra til å løfte kvaliteten på førstehjelpskunnskapene ute i industrivernet.
NSO ser frem til den dagen forskrift om industrivern kan stille krav om at virksomhetene oppfyller fagmiljøene sine krav til førstehjelpsopplæring.