Skrevet av Live Kummen:
Anestesilege, instruktør Norsk Folkehjelp og nestleder av faglig råd Norsk Førstehjelpsråd (NFR)
Bilde fra øvelse/kurs. Fotograf: Ida Kroksæter
Det er kalde, klare dager, og mange søker ut for å komme bort fra hjemmekontoret og nyte finværet på ski, skøyter, kjelke eller til fots. Men med temperaturer langt nede på skalaen følger faren for å bli raskt nedkjølt dersom noe skulle skje.
Forrige helg kunne vi lese om flere som gikk gjennom isen i hovedstadsområdet, og søndagsturen snur fort til en livstruende situasjon. Hvorfor er det farlig å bli kald, og hvilke førstehjelpstiltak gjelder ved hypotermi?
Hvorfor blir vi nedkjølt?
Uten klær og muskelaktivitet er vi avhengig av en temperatur rundt 28 grader i omgivelsene for å opprettholde en normal kroppstemperatur på 37 grader. Kroppen taper varme via stråling til omgivelsene, ledning til kaldere objekter, strømning fra vind og vann og fordampning via svette og pust.
Normalt er strålingstapet dominerende, og dette øker ved kaldere omgivelsestemperaturer. I tillegg vil ledningstapet øke betraktelig om man ligger på kald bakke eller er i kaldt vann, strømningstapet vil tilta med høyere vindhastighet og fordampningstapet øker ved våte klær. Hypotermi, generell nedkjøling, defineres som temperatur under 35 grader.
Hvorfor er hypotermi farlig?
Normal temperatur er viktig for kroppens organer og prosesser. Blir man kald nok vil man til slutt få hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Men allerede ved et lite fall i kroppstemperatur til 35-36 grader vil blodplater og koagulasjonssystemet fungere dårligere, og kroppens evne til å stoppe blødninger svekkes.
En hardt skadd person som i tillegg blir kald vil altså blø mer og dermed ha dårligere mulighet for overlevelse.
Ved mild nedkjøling (Ca. 35-32 grader) vil en person være våken og skjelve.
Skjelving er kroppens mest effektive verktøy for å gjenopprette normal kroppstemperatur. Men med økt varmeproduksjon følger også en opptil 5-6 ganger økt metabolisme, stoffskifte.
Dette krever mye oksygen og økt hjertearbeid, noe som vil være ugunstig ved tilstander hvor oksygenmangel til viktige organer allerede er et problem, som hjerteinfarkt og hjerneslag.
Blir personen enda kaldere, moderat nedkjølt (Ca. 32-28 grader), vil kroppen redusere sin metabolisme. Skjelvingen opphører, puls og pustefrekvens blir langsommere og bevisstheten vil påvirkes i form av sløvhet, forvirring, aggresjon eller på andre måter unormal oppførsel.
Kroppen har nå ikke lenger mulighet til å selv reetablere normal kroppstemperatur, og uten riktige tiltak vil personen til slutt bli alvorlig hypoterm (under 28 grader). Vedkommende vil da være bevisstløs med langsom pust og puls og til slutt få hjertestans.
Førstehjelpstiltak
Bilde fra øvelse/kurs. Fotograf: Ida Kroksæter
Hypotermi er altså farlig i seg selv, ved skader og ved sykdom. Hvilke førstehjelpstiltak kan man iverksette for å forebygge og behandle nedkjøling?
Tiltakene kan deles inn i tre grupper: Øke varmeproduksjon, redusere varmetap og tilføre varme.
-
Øke varmeproduksjon: Muskelaktivitet produserer varme. En person som er våken og klarer det bør oppfordres til å holde seg i bevegelse. Skjelving er effektiv varmegenerering, og for å gi energi til å opprettholde skjelvingen kan personen få varm, søt drikke.
-
Redusere varmetap: Her adresserer man de ulike mekanismene for varmetap. Ledning reduseres ved å evakuere personen ut av vann og isolere mot underlaget. Fordampningstapet reduseres ved fortrinnsvis å få av personen våte klær, alternativt etablere en dampsperre med en lufttett barriere rundt kroppen. Stråling reduseres ved å få på personen mest mulig isolasjon i form av tepper, soveposer, klær etc – jo mer jo bedre! Husk alltid lue, da det er et stort strålingstap fra hodet. Strømningstapet reduseres ved å beskytte personen fra vind med ly eller vindtette materialer.
-
Tilføre varme: Selv ved optimale tiltak for å redusere varmetapet vil du ikke kunne eliminere det. Derfor skal alle nedkjølte personer få tilført varme. Dette kan for eksempel være i form av kjemiske/elektriske varmetepper eller varmeflasker.
Hjertestans på grunn av nedkjøling
Personer som får hjertestans på grunn av hypotermi har høyere sannsynlighet for overlevelse enn de som får hjertestans av andre årsaker. Redusert metabolisme før hjertestansen beskytter viktige organer som hjerne og hjerte ved at oksygenbehovet er lavere. Det er dokumentert overlevelse med godt funksjonsnivå etter hjertestans med en kroppstemperatur på 11,8 grader, og også etter gjenoppliving i 6-7 timer.
Man skal derfor alltid starte gjenoppliving og fortsette helt frem til sykehus om man mistenker hypoterm hjertestans. Dette gjelder selv om man kommer til og ikke vet når hjertestansen skjedde. Basal hjerte-lungeredning (HLR) gjøres etter standard retningslinjer. Ved AHLR er det noen modifikasjoner. Etter tre mislykkede sjokk med hjertestarter skal man ikke gi flere sjokk før pasienten er varmet til over 30 grader.
Det er heller ikke anbefalt å gi medikamenter ved en kroppstemperatur under 30 grader. Mekanisk kompresjon bør vurderes for å sikre kompresjoner av god kvalitet helt til sykehus. Pasienten skal fraktes til et sykehus med mulighet for oppvarming på hjerte-lunge-maskin.
Oppsummering
Hypotermi er farlig og forverrer situasjonen ved skade og sykdom. Å forebygge videre nedkjøling er derfor en viktig del av all førstehjelp! Ved hjertestans er HLR helt til sykehus med hjerte-lunge-maskin regelen. Ønsker du mer informasjon om temaet, se Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi
Kle deg varmt og kos deg med vinteren!