Epidemiology of geriatric trauma patients in Norway: A nationwide analysis of Norwegian Trauma Registry data, 2015–2018. A retrospective cohort study
Av Mathias Cuevas-Østrem – Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Studier fra en rekke land har vist at eldre traumepasienter har høy risiko for å bli undertriagert til traumeteam og traumesenter, skades ofte i lavenergiulykker, bruker ofte blodfortynnende medikamenter og har høy dødelighet og mange får funksjonsnedsettelser etter traumer.
Det finnes få studier på et materiale fra et traumeregister som samler data fra et helt land med et enhetlig traumesystem implementert i alle ledd av traumekjeden. Det er første gang en så omfattende kartlegging av eldre traumepasienter i Norge gjøres.
Studier fra en rekke land har vist at eldre traumepasienter har høy risiko for å bli undertriagert til traumeteam og traumesenter, skades ofte i lavenergiulykker, bruker ofte blodfortynnende medikamenter og har høy dødelighet og mange får funksjonsnedsettelser etter traumer.
Det finnes få studier på et materiale fra et traumeregister som samler data fra et helt land med et enhetlig traumesystem implementert i alle ledd av traumekjeden. Det er første gang en så omfattende kartlegging av eldre traumepasienter i Norge gjøres.
Denne nye artikkel har funnet:
At eldre traumepasienter i Norge sjeldnere blir møtt av lege prehospitalt, har lengre prehospitaltid og lavere traumeteamaktivering enn yngre voksne pasienter til tross for en høyere andel pasienter med NISS>15. Mortaliteten er høy og færre eldre utskrives til hjemmet. Økt oppmerksomhet om denne gruppen i hele behandlingskjeden er nødvendig, særlig i starten av kjeden som redder liv.
Undersøkelsen er en retrospektiv analyse av fire år med nasjonale data (2015-2018) fra Nasjonalt Traumeregister (NTR). Alle pasienter registrert i NTR med alvorlige skader (NISS ≥9) ble inkludert. Eldre (≥65 år) ble sammenlignet med voksne (16-64 år) traumepasienter, i tillegg til subgruppeanalyser av aldersgruppene 65-74 år, 75-84 år og ≥85 år.
Resultater:
- Eldre pasienter har høy risiko for å få alvorlige skader: 16% av totalbefolkningen er≥65 år, men i vårt materiale med alvorlig skadde pasienter var 33% ≥65 år. 33% av disse pasientene var klassifisert som ASA 3 eller høyere.
- Andelen pasienter med NISS>15 var høyere blant eldre pasienter (58,2%) enn blant voksne (52,5%).
- Dominerende skademekanisme for eldre pasienter var 1) lavenergifall (40%), 2) høyenergi-fall (29%) og 3) trafikkulykker (13%).
- Hode og bekken/underekstremiteter var hyppigste skadde kroppsregioner hos eldre traumepasienter.
- Prehospital håndtering: Luftambulanse eller tilsyn av lege prehospitalt ble brukt i mindre grad for eldre, også ved svært alvorlige skader (NISS>15 og >25).
- Tid fra skade til ankomst sykehus var lengre for eldre pasienter, bortsett fra for de mest alvorlig skadde hvor tiden var lik (NISS>25).
- Andelen eldre pasienter som var tatt imot med traumeteam ved primærsykehus var 81% blant 65-74 år gamle pasienter, fallende til 60% blant de ≥85 år. 90% av voksne pasienter ble møtt med traumeteam.
- Overflyttingsrater til høyere behandlingsnivå var relativt like mellom gruppene, bortsett fra for de mest alvorlig skadde eldre (NISS>25) som oftere ikke ble overflyttet.
- Eldre traumepasienter har 13% 30-dagers mortalitet i Norge. Til sammenligning er mortaliteten 2,9% blant yngre voksne pasienter. Mortaliteten stiger med økende alder fra 5,9% blant 65-74 år gamle pasienter til 27,8% blant de ≥85 år.
- En sensitivitetsanalyse hvor pasienter med ASA ≥3 og/eller alder ≥85 år ble ekskludert viste at forskjellene mellom voksne og eldre pasienter i hhv. traumeteamaktivering og mortalitet ble redusert, men forble statistisk og klinisk signifikante.
Hva betyr dette?
Målet med denne studien var å beskrive den geriatriske traumepopulasjonen i Norge ved å undersøke forskjellene mellom voksne og eldre pasienters demografi, epidemiologi, skadekarakteristika og utfall.
Studien avdekker til dels store forskjeller i håndteringen av eldre og voksne traumepasienter, noe som er overraskende gitt at vi i Norge har et offentlig helsevesen tilgjengelig for alle og en nasjonal traumeplan som beskriver krav til alle deler av tjenesten uavhengig av pasientens alder. Dette er dog i tråd med resultater fra andre traumesystemer.
Studiens design muliggjør ikke vurdering av årsakssammenhenger, men peker på assosiasjoner. Vi kan derfor ikke forklare hvorfor de observerte forskjellene eksisterer. Dette bør utforskes mer i oppfølgingsstudier.
Hele behandlingskjeden er vurdert; fra skade til utskrivning. Prehospitalt håndteres eldre med færre ressurser og lengre tidsbruk enn yngre voksne pasienter. En lavere andel svært alvorlig skadde pasienter (NISS >15 og >25) transporteres med luftambulanse eller tilses av lege prehospitalt og prehospitaltiden er lengre for eldre (bortsett fra ved NISS >25). Traumeteam aktiveres sjeldnere for eldre. Flere studier fra andre land har gjort lignende observasjoner og har forsøkt å redusere undertriage av eldre ved å utvikle nye eller geriatri-spesifikke triagekriterier. Ofte har sensitiviteten økt noe på bekostning av spesifisiteten, men man har ikke løst problemet og man har konkludert med at det sannsynligvis er multifaktorielt. Basert på funnene fra vår studie kan det tenkes å være en sammenheng mellom fall som den dominerende skademekanismen blant eldre, hodeskader som hyppigste alvorlig skadde kroppsregion og det lave prehospitale behandlingsnivået. For å få adekvat hjelp må kjeden som redder liv aktiveres, og det synes å være her skoen trykker.
In-hospitalt er det en større likhet i håndteringen mellom voksne og eldre pasienter. Andelen som overflyttes til høyere omsorgsnivå og som mottar endelig behandling på traumesenter er relativt lik, bortsett fra for de mest alvorlig skadde. Når pasienten er kommet til sykehus og skadeomfanget er avdekket gis behandling på et relativt likt nivå, vist ved andel innlagt i intensivavdeling. Eldre med svært alvorlige skader har en alvorlig prognose, noe som kan bidra til at færre av disse overflyttes til traumesenter da det vurderes formålsløst eller uetisk.
