Kunnskapsbasert førstehjelp – hvilke tiltak er det tilstrekkelig viten om?

Av Torben Wisborg

Det internasjonale samarbeidsutvalget for gjenopplivning ble dannet i 1992 for å gi de store organisasjonene innen gjenopplivning en mulighet til å samarbeide om HLR og ECC-protokoller.
Navnet ILCOR ble valgt i 1996 for bevisst å spille på ord som angår behandling av syke hjerter – «ill cor» – International Liaison Committee on Resuscitation. En av de mange aktivitetene til gruppen er regelmessige oppdateringer av behandlingsprotokoller, men også kritisk å gjennomgå de vitenskapelige undersøkelser som ligger til grunn for behandlingen. I 2005 kom for første gang gjennomgang av studier som så på førstehjelp, både ved medisinske tilstander og behandling av traumer. De har blitt oppdatert i 2010, 2015 og nå i 2020.

Figur 1 Foto: Stiftelsen BEST

Den nyeste versjonen er publisert åpent tilgjengelig i både Circulation og Resuscitation, og du finner samme artikkel ved å klikke på en av lenkene. I avsnittet om førstehjelp ved skader tok arbeidsgruppen for seg blødningskontroll, også bruk av turniké, blodstillende bandasjer, sårklemmer og andre oppfinnelser for blødning i overgang mellom kropp og ekstremiteter, turniké for barn, vurdering av hjernerystelse, manuell stabilisering av halsryggsøylen, bruk av stiv nakkekrage, overfladiske brannskader, kompresjonsbandasjer for leddskader og hvordan behandle tenner slått ut før de skal reimplanteres. Det er viktig å huske at disse vurderingene gjelder førstehjelp gitt av førstehjelpere, ikke profesjonelle.

Det er opplagt at det er mange førstehjelpstiltak som er sunn fornuft, men ikke undersøkt med vitenskapelig metode. Vi vet for eksempel at nedkjøling etter skade er assosiert med større blødning og dårligere overlevelse, men ingen har gjort eksperimenter på mennesker i realistisk traumesammenheng med vitenskapelig metode. Likevel er det ansett for innlysende at man skal holde pasienter med skader varme så langt som mulig. Det er også slik i denne typen kunnskapsoppsummeringer at man oftest ser på to tiltak mot hverandre: bandasje med eller uten blodstillende medikament, turniké sammenlignet med direkte kompresjon – og ikke alle typer behandling er sammenlignet med hverandre slik at ikke alle spørsmål kan besvares.

Figur 2https://www.stopthebleed.org/resources-poster-booklet

Noen av de interessante oppdateringer innen behandling av alvorlig skadde gitt av førstehjelpere gjennomgås her:

Kontroll av livstruende ekstern blødning med trykkbandasjer, bandasjer med hemostatiske midler i bandasjen, sårklemmer o. lign. sammenlignet med manuell kompresjon: Her anbefaler gruppen på bakgrunn av all tilgjengelig litteratur at førstehjelpere bruker manuell kompresjon direkte på blødningen. De fraråder bruk av trykkpunkter fremfor direkte kompresjon på blødningen.

Om bruk av turniké sier gruppen: Vi anbefaler at førstehjelpere bruker turniké sammenlignet med direkte kompresjon ved livstruende ekstremitetsblødninger hvis man kan anlegge turniké over blødningen. De anbefaler turniké fremfor hemostatiske bandasjer. Hvis turniké ikke er tilgjengelig anbefaler de direkte kompresjon av blødningen. Hvis turniké ikke kan plasseres ovenfor blødningen anbefaler gruppen direkte kompresjon. De anbefaler bruk av kommersiell turniké fremfor improviserte turnikeer. De har ikke anbefalt noen spesiell type turniké fremfor andre.

Om bruk av hemostatiske bandasjer med direkte kompresjon fremfor direkte kompresjon alene anbefaler gruppen å bruke begge deler.

Om bruk av sårklemmer (wound clamps) og spesielle turniké for overgangssonen mellom kropp og ekstremitet (junctional tourniquets) sier gruppen at det ikke er tilstrekkelig viten til å sammenligne det med direkte kompresjon – men også at man ikke kan vente at førstehjelpere har lært seg disse hjelpemidler og har dem tilgjengelig.

Gruppen så også på nakkestabilisering. De fant ingen studier som så på stabilisering av halsryggen hos voksne med høy risiko for spinal skade gjort av førstehjelpere, hverken med nakkekrage eller manuelt. Det var derimot mange ulike guidelines fra forskjellige land med meget bestemte meninger, men altså ikke no klart kunnskapsgrunnlag for dem. Konklusjonen for denne revisjon var at rådet forblir uendret: Det er utilstrekkelig viten for eller mot manuell stabilisering av halsryggsøylen i en førsthjelpersituasjon.

De så på om førstehjelpere skal anbefales å bruke nakkekrage på pasienter med mistenkte skade på halsryggsøylen. Igjen var det lite forskning spesifikt på dette, og gruppen konkluderte med at de fraråder at førstehjelpere bruker nakkekrage på pasienter med mistenkt nakkeskade.

Med andre ord: Det enkle er ofte det beste!

Se også tidligere nyhetssaker som berører blødningskontroll og turniké som tema: