Skrevet av Torben Wisborg

                                                                    Foto: Pexcels.com

For mange år siden hørte jeg et foredrag på en kongress av forskere som så på rotter utsatt for hodeskade. De tok rotter i narkose, spente dem fast i en slags giljotin og droppet et lodd i hodet med standardisert kraft. Rottene ristet seg litt når de våknet av narkosen, og så fortsatte de med sine aktiviteter som om intet hadde hendt. Neste dag fikk alle rottene en ny runde med narkose, og halvparten av dem fikk også et nytt gokk i hodet lik det første. De som bare fikk narkose reiste seg etterpå og fortsatte sine rotteaktiviteter, de som fikk et nytt slag mot hodet døde alle. Dette tyder på at gjentatte hodeskader er farlige.

En ny undersøkelse som nettopp er publisert i Journal of Trauma and Acute Care Surgery har også sett på rotter utsatt for hodeskader. Her fikk rotter narkose, og halvparten fikk slag mot hodet som var så lette at det tok i snitt 6 minutter lenger for dem å reise seg når de våknet etter narkosen sammenlignet med de som bare fikk narkose – men ikke nok til at de endret atferd etter en uke. De som var uheldige i loddtrekningen («behandlings-» eller intervensjonsgruppen) fikk en slik runde ukentlig i fem uker, mens de andre slapp med bare å få narkose. Gjennom hele det neste året ble gruppene testet mot hverandre med ulike tester: gå på roterende stang, gå to meter på en smal stang og gå i labyrint. Til slutt ble de alle avlivet og undersøkt med obduksjon.

Funnen viste at rottene fikk en «permanent» hjerneskade som varte utover de fem uker som skadene pågikk, et helt år etter skadene var resultatene dårligere for rottene med hodeskader. Når de ble obdusert viste det seg at rottene med hodeskade hadde betydelig svinn i hjernevevet. De fant også forandringer i rottenes gener etter hodeskade.

Forskerne foreslår at den tradisjonelle inndeling i primær hodeskade (det som skjer i selve skadeøyeblikket) og sekundær hodeskade (følgene av ufri luftvei, hypoksi, hyperkapni og hypoperfusjon i timene etter skaden) suppleres med en ny kategori: tertiær hodeskade som er senere forandringer med inflammasjon og epigenetiske forandringer. Disse forandringer øker med flere små skader.

Hva betyr dette for mennesker? Det har det faktisk også vært forsket på i en del år. I boken Sports-Related Concussions in Youth: Improving the Science, Changing the Culture som er utgitt av det amerikanske Institute of Medicine i 2014, gjennomgås ulike sportsskader og deres risiko for senfølger. I fotball har heading vært mistenkt for å gi mulige langvarige følger på grunn av små hodeskader. De ulike studier antyder fallende frekvens, kanskje fordi tidligere lærballer er byttet med syntetiske baller som ikke blir tyngre hvis de blir våte. Dessuten er det generelt fokus på å redusere heading, men ikke noe forbud.

Foto: Pexcels.com

Boksing, amerikansk fotball, rugby og hockey er sportsgrener med større risiko for hodeskade. Det er generelt tegn på kognitive forandringer relatert til antall hodeskader, også de lette, men studiene har begrenset materiale og funnene er ikke helt entydige.

I fotball finnes det en ny studie fra Skottland, publisert i New England Journal of Medicine, der man fant at fotballspillere levde lengre og hadde lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn befolkningen ellers, men fotballspillerne så ut til å ha vesentlig større risiko for å dø av sykdommer i sentralnervesystemet, bl.a. Alzheimers sykdom.

Up-to-Date er oppslagsverket mange går til for å få oppdatert og kunnskapsbasert viten. I et avsnitt om «Return to play for athletes» står det at for tidlig gjenopptakelse av sport sannsynligvis øker risikoen for nye skader, og at en studie fant at en del av spillere med hjernerystelse fikk en ny skade med hjernerystelse 1-2 uker etter første skade. Hver ny skade økte risikoen for nye skader. Spillere med tre hjernerystelser hadde tre ganger så høy risiko for nye hjernerystelser sammenlignet med spillere uten tidligere skade.

En undersøkelse gjort i Trondheim viser at etter en mild hodeskade er det økt risiko for hodepine de første tre månedene, og at kvinner og pasienter med funn på CT eller MR har økt risiko.

Konklusjonen er: pass på hodet – er du uheldig og slår hodet pass enda bedre på det fremover!