Skrevet av Marianne Dahlhaug og Olav Røise
Årsrapporten for Nasjonalt Traumeregister er nå klar med resultater for 2019.
Årsrapporten inneholder statistikk over blant annet ulykkene i Norge, skademekanisme, alvorlighet på skadene, når i uken det er flest skader, i hvilken aldersgruppe det er høyest skadeprevalens, og hvilke ulykker som er hyppigst årsak til skade.
For 4. året på rad presenteres også variasjon mellom sykehus på utvalgte kvalitetsindikatorer – prosessindikatorene.
NTR er blitt en attraktiv og viktig datakilde for kvalitetsforbedring, forskning og forebygging.
Tidligere har vi gitt ut data til forskere, men det er først nå i 2019 at vi begynner å se resultater av at data blir brukt. Dette er inspirerende for oss som jobber med registeret og vi håper at enda flere skal bruke data fra registeret til forskning og arbeid med kvalitetsforbedring framover.
Ikke minst håper vi at flere jobber med det vi ser er en utfordring basert på resultatene våre, undertriage. Spesielt er dette tydelig når det gjelder de eldre pasientene.
Tall fra registeret, som klart viser at eldre med lavenergitraumer kommer dårligere ut enn andre pasienter, ble presentert på «London Trauma» i desember 2019 og fikk pris som beste foredrag.
Det vil si at vi har debutert på den internasjonale arenaen med svært vellykket resultat (se vitenskapelige publikasjoner). Som tidlige år har vi også i 2019 vært pådrivere og samarbeidspartnere innenfor viktige og relevante prosjekter, og vi har utlevert data til sykehusene, forskere, studenter og media.
NTR har fokus på kvalitetsforbedrende arbeid, og i samarbeid med NKT-Traume er vi forpliktet til å jobbe med kvalitetsforbedring av behandlingsforløpet til traumepasienten. Satsningsområdene fremover er «den undertriagerte» pasienten, bedre triagering prehospitalt slik at pasienten havner på rett sted til riktig tid.
Nasjonal traumeplan legger føringer for hvordan behandlingsforløpet bør være, mens NTR monitorerer og rapporterer.
