Foto: Per Christian Hyldmo

NKT- Traume tok initiativ til at det i 2016 ble utarbeidet nasjonale retningslinjer for stabilisering av ryggsøylen etter mistenkt skade og frem til avklaring på sykehus eller skadested.

Vi har senere sett på om retningslinjene er implementert rundt i landet. Nina Ø Thorvaldsen skrev om dette i sin mastergrad: Implementation of new guidelines in the prehospital services: a nationwide survey of Norway. Arbeidet ble også omtalt på NKT-Traume sin nettside: Stabilisering av columna- brukes retningslinjene?

I april i år ble det publisert en studie, som sammenliknet hvor lang tid det gikk før kragen ble fjernet i akuttmottak, mellom Level 1 sentre i Boston, USA og København. Forskerne fant at det tok 1042 minutter i USA og 42 minutter i København før kragen ble fjernet. Det er altså ikke likegyldig om man setter på en nakkekrage for mye eller uten indikasjon, spesielt ikke i USA. Temaet har også vært diskutert på NKT-Traume sin nettside: Nakkekrage igjen- hvor lang tid tar det å få den av?

Noen pasienter kommer inn med stabilisering av ryggsøylen uten å fylle kriteriene for det. I følge norske og danske retningslinjer kan mange pasienter undersøkes klinisk på skadested eller i akuttmottak. Hvis pasienter som egentlig ikke skulle hatt stabilisering utenfor sykehus likevel kommer inn med stabilisering kan det skje to ting: de kan bli undersøkt klinisk i akuttmottak, eller sendes til røntgen. Fører prehospital stabilisering til bruk av røntgen som ellers ikke skulle vært brukt?

En ny studie fra Cleveland, Ohio, har sett på pasienter som kom inn med nakkekrage og om det å ha på seg nakkekrage i seg selv førte til flere røntgenundersøkelser, sammenliknet med de som ikke hadde på seg krage.

Forfatterne sier at det fortsatt er stor variasjon i hvordan pasienter med mulig skade på ryggsøylen behandles prehospitalt i USA, og også på hvordan de blir undersøkt. De hevder at opptil 90% av alle traumepasienter får tatt bilder av halsryggen i noen traumemottak, på tross av at det statistisk er bare rundt 2% pasienter med betydningsfulle skader på halsryggen i traumepopulasjonen. Spesielt CT, som har høy sensitivitet for skader, er hyppig brukt og kan gi kreft på grunn av stråling. Forskerne så på alle pasienter med traumemottak på ett Level-I traumesenter i fire måneder (bortsett fra overflyttinger og pasienter < 18 år). Ved å bruke kriterier for utløst traumealarm, smertelokalisering og skademekanisme delte de pasientene i to grupper: ankommet med og uten nakkekrage, og så på sannsynligheten for å få tatt røntgen/CT av nakken. De fikk 1.438 pasienter med i alt. Tre firedeler ankom med halskrage. Av disse fikk 80% tatt CT av halsryggen. Av de som ikke hadde halskrage fikk 31% tatt CT. I alt 26 pasienter hadde en klinisk betydningsfull skade i halsryggen. De som ikke fikk tatt CT ble fulgt i to år for å sikre at forskerne ikke hadde oversett en skade.

I alle alvorlighetsgrupper var det større sjanse for å få tatt CT hvis pasienten kom med nakkekrage, bortsett fra de mest alvorlige uten skader over kragebeinene som hadde like stor sjanse for CT uavhengig av nakkekrage. For alle pasienter fikk 80% av de som kom med krage tatt CT, mens 31% av de som kom uten krage fikk tatt CT (Δ=49,4%, p < 0,0001).

Skade på halsryggen var hyppigere hos pasienter med skader/smerter over kragebeinene I forhold til de med skader eller smerter under (3,6% versus 0, p < 0,0001). Forskerne fant også at 161 av de 458 pasienter (35.2%; 11.2% of total) med funn bare under kragebeinene likevel fikk utført CT; ingen av dem hadde skade på halsryggsøylen.

Det er flere begrensninger ved denne studien. Den er basert på en begrenset tidsperiode og på bare ett traumesenter (4 måneder i 2013), så ting kan ha endret seg siden da. Vi vet ikke hvilke retningslinjer prehospitale tjenester forholdt seg til, og det er god grunn til å tenke at de som kom inn MED nakkekrage var mer alvorlig skadd enn de som ikke hadde krage, selv om forskerne forsøkte å kompensere for det.

Hva betyr funnene for norske forhold? Hvis pasienter får påsatt nakkekrage utenfor sykehus UTEN at det er begrunnet i retningslinjene for prehospital stabilisering av ryggsøylen, er det altså risiko for at disse pasienter får tatt CT av halsryggen uten at det er indikasjon for det, BARE fordi de har på seg kragen. CT er en glimrende undersøkelse brukt til de som har indikasjon for undersøkelsen. Hvis CT brukes ukritisk og «på rutine» øker risikoen for bivirkninger (kreft) og tilfeldige betydningsløse funn, som må følges opp.