Skrevet av Torben Wisborg
Forskningsbasert kunnskap er en viktig del av å bringe frem ny og troverdig viten om den beste behandling av alvorlige skader. Vi har tidligere skrevet om barnedødsfall, førstehjelp og AMK’s evne til å oppdage situasjoner med behov for førstehjelpstiltak, og også om man kan stole på prehospitale fysiologiske data, alle eksempler på at forskning gir oss ny viten.
Hva har det blitt gjort av forskning i Norden de siste 20 årene? NKT-Traume og en gruppe forskere ledet av Elisabeth Jeppesen har sett på forskning på alvorlige skader i Norden i perioden 1995-2018. Vi fant at antallet av forskningsartikler økte gjennom hele perioden, og at det var god forskningsaktivitet i alle nordiske land.
Det var omtrent like mange studier i Danmark, Norge og Sverige, men langt færre fra Finland og Island.
Hvis man derimot ser antall publiserte artikler i perioden I forhold til folketallet (i 2005) var forholdet slik: Norge 52/million innbyggere; Sverige 29/million innbyggere; Danmark 32/million innbyggere; Finland 40/million innbyggere og Island 41/million innbyggere.
Hva ble det forsket på?
De fleste artiklene var epidemiologiske studier som hadde undersøkt fordeling av ulike skader, forekomst av skader i befolkning med fordeling på alder, kjønn og lignende – de utgjorde 43 % av alle identifiserte artikler. Neststørste gruppe var studier av prehospital behandling (av alvorlige skader) med 16 %. De øvrige ledd i behandlingskjeden: akuttmottak & traumeteam, kirurgi, intensivbehandling, tidlig rehabilitering, sen rehabilitering og traumesystemforskning var alle representert med 4-5 % av artiklene.
Artikkeltyper
De aller fleste av artiklene var studier av pasientgrupper – kohorter, som kan være f.eks. «alle traumepasienter på vårt sykehus» eller lignende. Den neststørste gruppen var pasientserier, av typen «alle med hodeskader i en periode». Begge disse artikkeltypene er regnet for å være relativt langt nede i kunnskapspyramiden – se figuren under. Artikkeltypene er blant de aller nederste på rangstigen når vi rangerer hvilken tillit vi kan ha til forskningsresultatene (evidensen). Det var for eksempel bare identifisert en meta-analyse og tre dobbelt-blindede randomiserte studier i hele tidsperioden, som selvfølgelig avspeiler at det er vanskelig å gjøre metodologisk gode studier i akutte situasjoner.
Figur 1 https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis/litteratursok/kildevalg
Noe som var oppmuntrende var at studier med mer enn ett land involvert forekom, riktignok bare i om lag 5 % av studiene, men det så ut som om tendens til fellesnordiske studier var økende.
Opprinnelig var det ønskelig også å undersøke hvem som finansierer forskningen, men det viste seg at disse opplysninger var vanskelige å finne i artiklene. Den høye andelen av prehospital forskning kan gi et inntrykk av at den akutte behandling utenfor sykehus var veldig tydelig fokusert i forskningen. Derimot var det gledelig å se at ingen ledd i traumebehandlingen var fraværende, og at både tidlig og sen rehabilitering også var representert. Denne systematiske undersøkelsen klassifiserte ikke studier som har undersøkt pasienterfaringer, og dette feltet er forhåpentlig et vi kommer til å se mere av i årene som kommer.
Jo større studier – med flere pasienter – og jo bedre studiedesign, jo bedre kan studienes funn overføres til andre land, landsdeler, pasientgrupper og lignende. Det er bra at alle de nordiske land nå har en eller annen form for traumeregister. Dette muliggjør i alle fall nasjonale studier, og hvis man finner felles datapunkt også studier med data fra flere land, slik som f.eks. denne sammenligning av risiko-justert overlevelse mellom Ullevål sykehus og Karolinska Universitetssykehuset Solna.
