Skrevet av Ole Magnus Filseth, anestesioverlege, UNN

2019 var et forferdelig snøskredår da 13 mennesker mistet livet i snøskred (1) i Norge og på Svalbard. Sju av dødsulykkene skjedde i Troms fylke.

Vinteren så langt i 2020 har vært preget av sammenhengende lavtrykk siden jul i hele landet. Mens store deler av Sør-Norge er snøfrie har snøen har lavet ned i Troms og Finnmark. Hittil i år har vi vært forskånet for dødsulykker før to skuterturister omkom på Svalbard 20. februar. Dårlig vær i Nord-Norge har nok forhindret mange fra å gå på tur så langt i år. Nå har lyset kommet tilbake og de beste skimånedene venter. Skiføret vil holde seg til langt utpå sommeren.

Selv er jeg en emigrert hedmarking som har bodd og jobbet i Tromsø i 25 år. Jeg er ingen skredekspert og heller ingen ekspert i friluftsliv. I likhet med mange andre i nord, både innfødte og tilflyttere, ville jeg likevel ikke ha blitt boende her oppe hvis det ikke hadde vært for snøen og skiføret. Jeg tilhører den etter hvert store hop som elsker å starte i fjæra, slå spor oppover i vårskogen og videre opp på snaufjellet, med nedkjøringen etterpå som dessert. Dette er ikke ekstremsport. Det er kortreist naturopplevelse.

Jeg har jobbet som lege i luftambulansetjenesten nesten siden jeg kom til Tromsø. Folk fra det arbeidsmiljøet jeg tilhører har de siste 25 årene rykket ut til et hundretalls snøskredofre. Noen har vært alvorlig skadd, uten å ha vært helt begravd. De som har overlevd har kommet fra ulykken med mer eller mindre varige mén. Mange har vært helt begravde i skredet når vi som første profesjonelle ressurs har ankommet. Sammen med politi og frivillige mannskaper har vi vært med på å grave ofrene fram. Inntil 3.november 2019 hadde ingen av dem har overlevd, tross alle anstrengelser med å redde liv, både ute i felten og inne på UNN Tromsø. Denne datoen ble et turfølge i Lofotfjella overrasket av kraftig snøvær, uten å ha ski eller det obligatoriske utstyret med skredsøker, spade og sondestang med seg. En mann ble tatt av skred og lå under snøen i ca 1,5 time før han ble gravd fram av det dyktige mannskapet fra ambulansehelikopteret stasjonert på Evenes – i live, uten mén! Dette var en stor hendelse for alle involverte, og gir fortsatt motivasjon til å grave fram personer som er begravd i et snøskred så fort som mulig, så sant sikkerheten til innsatspersonellet er ivaretatt. Likevel kan det hende det går 25 nye år før vi får oppleve dette igjen.

Omtrent halvparten av dem som blir helt begravd i et snøskred overlever. Noen få ligger så overfladisk at de med egen hjelp klarer å komme seg opp av snøen. Men den eneste realistiske sjansen for å overleve en fullstendig begravelse i snøskred er at du ikke har blitt livstruende skadd i skredet og at du har turkamerater som kan lokalisere deg og grave deg opp i løpet av 15 minutter. For at du skal ha denne sjansen, må tre forutsetninger være oppfylt: 1) Du og turkameratene dine må være utstyrt med sender/mottaker (skredsøker), spade og søkestang 2) Alle i turfølget må kunne bruke dette utstyret og 3) Turkameratene dine må ikke ha blitt begravd eller skadet i det samme skredet.

Snøskred utløses på to måter: Enten ved en direkte belastning fra en skiløper eller snøskuter. Dette skjer i terreng brattere enn 30 grader. Eller ved at skred løsner naturlig eller fjern-utløses i terreng brattere enn 30 grader. Det skumle med denne typen skred er at du kan bli tatt selv om du for øyeblikket går i et terreng som er slakere enn 30 grader, dersom du befinner deg i skredets utløpssone.

Du må altså ha evne til å forstå hva som er risikoterreng ut fra de rådende forhold.Hvis du legger opp turen slik at du må bevege deg i et terreng brattere enn 30 grader, eller du må passere en utløpssone for et snøskred, er risikoen for å bli tatt av skred økt. Risikoen for å dø i et skred kan reduseres dersom du går sammen med andre og en og en passerer det risikofylte partiet mens de andre i turfølget venter på en sikker plass.Hvis den generelle skredfaren for det området du går i er moderat, betydelig eller stor (2 ,3), bør dere snu før dere beveger dere ut i det risikofylte terrenget!

30 graders helling er altså et stikkord for når snøskred kan utløses. 30 grader er bratt. Henget i svarte bakker i alpinanlegg er på rundt 30 grader. Unnarennet i Holmenkollbakken der skihopperne lander er omtrent 30 grader bratt. Den morsomste skikjøringen vil for de aller fleste være i et terreng hvor brattheten er mindre enn 30 grader.

Hvis du ferdes i bratt terreng må du øve deg i å vurdere brattheten til terrenget og mulig utløpsområde for snøskred. Snøskredekspert Kjetil Brattlien har laget følgende illustrasjoner til hjelp i denne vurderingen:

Fra Kjetil Brattlien: Den lille snøskredboka. Fri flyt 2017 (4). Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Hvis målet for fjellturen er en fjelltopp, vil terrenget flate ut når du har nådd toppen. Men ta deg i akt! Hvis fjellet stuper ned på den andre siden, må du regne med at det over stupet ligger en stor og overhengende skavl som det er livsfarlig å gå ut på. Hold ekstra god avstand til kanten og finn deg i at du kanskje ikke kan nyte utsikten i alle retninger vinterstid.

Jeg deltok en gang på et kurs i alpin ferdsel under ledelse av frilufts-filosofen og fjellklatrerpioneren Nils Faarlund (f. 1937). Ingen som deltok på kurset glemmer disse ordene fra Faarlund: «Naturen er menneskenes hjem. Friluftsliv er veien hjem. Man skal ferdes med stil i naturen. Det er ikke nok å overleve».

Med ønske om mange fine fjellturer!

Referanser:

1. Norges geotekniske institutt. Snøskredulykker med død. Oppdateres fortløpende: https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise-A-AA/Snoeskred/snoskred.no2/Ulykker-med-doed
2. Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane NOR. Varsom.no, snøskredvarsling. Oppdateres fortløpende: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/
3. Norges vassdrags- og energidirektorat, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Bane NOR. Varsom.no, faregradskala for snøskredvarsling. Oppdateres fortløpende: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/faregradsskala-for-snoskredvarsling/?ref=mainmenu
4. Kjetil Brattlien. Den lille snøskredboka. Fri flyt, 5. utgave 2017