Skrevet av og ansvarlig for innhold: Lars Gunnar Johnsen
I en australsk studie fra 2019, går forfatterne igjennom litteratur for å se på faktorer som kan påvirke overlevelse ved bruk av akuttmedisinske ressurser når en sammenligner by og distrikt.
Studien tar utgangspunkt i at tidsbruk er en av de mest kritiske faktorene i behandling av akuttpasienter. Særlig kritisk for å redusere mortalitet og berge funksjoner hos pasienten er tidsrommet fra skade eller akutt sykdom blir meldt til prehospital behandling er påbegynt (reaksjonstid + utrykningstid) og deretter transporttid til nærmeste sykehus. Potensielt vil det være en stor forskjell mellom urbane strøk og landlige strøk. Men hvor stor er denne forskjellen og hvilken betydning har det for pasient utkomme?
Forfatterne finner 31 artikler (av potensielt 2235) som holder god nok kvalitet til å inngå i litteraturstudien. Den opprinnelige planen var en litteraturstudie som kun skulle se på forhold i lav- eller middelsinntekts land. Imidlertid forelå det data kun fra et land (India) som oppfylte disse kriteriene. Siden fokuset her var på faktorer ved bruk av prehospitale, akuttmedisinske tjenester generelt, inngikk foruten studier på traumepasienter også hjerteinfarkt og slag. Faktorer som ble undersøkt var 1. Utryknings tid 2. Responstid 3. Tid brukt på stedet 4. Transport tid til sykehus og 5. Overlevelse.
Utrykningstid
Fire studier rapporterte tid fra utrykning til skadested. Alle rapporterte lengre utrykningstid i distrikt sammenlignet med urbane strøk.
Responstid
Responstid var definert som tid fra akuttmedisinsk tjeneste mottar beskjed om hendelse til ressursene var på plass hos pasienten. By hadde kortere responstid enn distrikt. Som årsaker nevnes ikke bare forskjell i distanse men også plassering og antall akuttsykehus i nærheten, type og antall ambulanser samt kvalitet og vedlikehold av veinettet.
Tid brukt på sted
Mens forskjell i utrykningstid og prehospital tid for en stor del skyldtes avstander, var det desto mer overraskende å finne at det også var forskjeller i tid brukt på stedet. I byområder var tiden brukt på skadested gjennomgående kortere enn i distrikt. Forfatterne beskriver at det ofte dreide seg om mere komplekse skader i distriktet som følge av høy hastighet på kjøretøy eller arbeidsulykker i landbruket. Mer komplekse skader fordret økt tidsbruk til stabilisering og klargjøring av pasient for transport.
Transport til sykehus
Også her var tidsbruken lavere i byområder. I tillegg til distanse, var mulige årsaker her økt bruk av helikopter eller fly som følge av økt kompleksitet på skader og behov for transport til traumesenter.
Overlevelse
Overlevelsesraten for distrikt var lavere enn i by. Flere studier beskrev at i gjennomsnitt mottok flere pasienter i by livreddende førstehjelp (inkludert endotracheal intubasjon) innenfor anbefalte tidsrammer sammenlignet med distrikt. Redusert tid til pasienten mottok akuttmedisinsk hjelp økte overlevelsesraten i alle studiene mens økt tid til oppstart av slik hjelp var assosiert med opp til 39% reduksjon i overlevelse for rurale områder.
Relevans, konklusjoner og anbefalinger
Forfatterne tar flere forbehold når de skal oppsummere. Målet med studien var i utgangspunktet å undersøke forholdene i lav- eller middelsinntekts land. I mangel på studier fra disse landene, endte mann opp med studier fra mange forskjellige land med til dels store variasjoner i befolkningstetthet og geografi. Dette gjorde det til dels svært vanskelig å komme med gjennomsnittlige tall. Forfatterne avslutter derfor med å oppfordre leserne til å sammenligne med forhold i eget land når det gjelder relevans av studien, konklusjoner og anbefalinger.
Referanser:
Factors Impacting Patient Outcomes Associated with Use of Emergency Medical Services Operating in Urban Versus Rural Areas: A Systematic Review.
Alanazy ARM, Wark S, Fraser J, Nagle A.
Int J Environ Res Public Health. 2019 May 16;16(10).
Les også:
- Risiko for død og traume i grisgrendte strøk
- Pentetrerende skader- behandling på skadested?
- Barnedødsfall i Finnmark
- Død etter trafikkskade
- Bedre forskning på alvorlige skader kan redusere dødsfall
- Bruk av trenet personell i prehosp vurdering
- Nordmenn har høy velvillighet til å gi førstehjelp
- Sammenheng mellom responstid for ambulanse og dødelighet trafikkskader
