Akuttmedisinsk-anestesiologisk forskningsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet har gjennom mange år i samarbeid med NKT-Traume forsket på risiko for død etter skader i rurale områder. Vi fant blant annet at risikoen for dødelige skader er større i distrikt, men også at det tilsynelatende er færre ikke-dødelige skader i distrikt.
Av Torben Wisborg
Akuttmedisinsk-anestesiologisk forskningsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet har gjennom mange år i samarbeid med NKT-Traume forsket på risiko for død etter skader i rurale områder. Vi fant blant annet at risikoen for dødelige skader er større i distrikt, men også at det tilsynelatende er færre ikke-dødelige skader i distrikt.
Thomas Kristiansen så på barns risiko for død av skader i perioden 1998-2007, og fant at barn i Finnmark hadde tre ganger den nasjonale risiko for å dø av skader. Vi ønsket å se om dette var en tilfeldig observasjon, eller om funnene holdt seg også i tidsperioden etter. June A Holter gjorde derfor en ny studie i perioden. Her bekreftet vi tidligere funn, og påviste at barn i Finnmark fortsatt har 2,5 ganger så stor risiko for dø av skader som barn i resten av Norge, tross en parallell nedgang i antall skader i begge områder. Fordelingen på skadeårsaker ser ut til å være identisk, funnene forklares altså ikke av en enkelt skadetype.
Risiko for skaderelatert død hos barn
Norge er et trygt sted for barn å vokse opp. Likevel er det ikke like trygt overalt. I perioden 1998-2007 døde 7 per 100.000 barn i Norge av skader. Samme periode i Finnmark døde 17 per 100.000 barn, altså 2,5 ganger så mange. Skadene i Finnmark og i resten av Norge var lik: trafikkskader, fall og selvmord var de hyppigste, og det var samme fordeling både i Finnmark og Norge ellers.
I perioden 2008-2015 var tallene nesten halvert, til 4 per 100.000 i Norge og 10 per 100.000 i Finnmark. Likevel – fortsatt er det 2,5 ganger større risiko i Finnmark enn i Norge ellers.
Man kan tenke seg at barn i Finnmark generelt er mer skadeutsatte enn andre, men våre funn viser at de bare halvt så ofte behandles i spesialisthelsetjenesten for ikke-dødelige skader. De som faktisk dør omkommer i all hovedsak (75%) før ambulanse kommer frem, både i Finnmark og resten av landet, så dårligere helsetilbud eller lengre avstander til behandling er neppe heller hele forklaringen.
Dette gjelder ikke bare for barn i Finnmark. For å forstå årsaker og risiko samarbeider vi med forskere i Skandinavia. Vi fant samme økte risiko for dødsfall etter skader også for voksne, både i studier fra Finnmark og fra det nordlige Finland. Det kan altså tyde på at det å bo i grisgrendte strøk i seg selv er en risikofaktor, slik at selv om skadene skjer sjeldnere, er risikoen for å dø større.
Er lokalsykehusene problemet?
Det kan være nærliggende å lure på om sykehusene i Finnmark er så små at de ikke er i stand til å opprettholde kompetanse, og gir dårligere behandling til pasientene. Det tyder ikke våre funn på. Mer enn fire av fem som dør av skader dør allerede på skadestedet, og før ambulansen kommer frem. Problemet er med andre ord utenfor sykehuskorridorene – bedre førstehjelp og forebygging er det vi må satse på.
Hva kan vi gjøre?
Det er behov for detaljert granskning av hvert enkelt dødsfall for å avdekke mulige forebyggingstiltak. En mulig vei er å gjenta suksessen med perinatalkomiteene som ble opprettet i 1984. Denne detaljerte gjennomgang av hvert perinatale dødsfall gjort av fagfeller førte rask til resultat. Tilsvarende har detaljert gjennomgang av trafikkdødsfall med barn på Østlandet 2012 ført til kraftig reduksjon av denne typen dødsfall.
Det er vanskelig for enkelte forskere å få tilgang til data og finansiering til slike detaljerte studier av enkelt dødsfall. Våre funn viser 31 dødsfall i Finnmark i første ti-årsperiode for barn 0-18 år (1998-2007), og 13 i åtte-årsperioden 2008-2015. Det vil altså være fullt mulig å gjennomføre en slik detaljert analyse av disse dødsfall gitt tilgang på data og en moderat finansiering.
Vi har derfor bedt Fylkesmannen i Troms og Finnmark om å samarbeide for å en slik utredning av hvert enkelt dødsfall. Vi håper dette kan avdekke presis hva som ligger bak hvert dødsfall, og dermed åpne for forebygging.
