Forfatter og ansvarlig for innhold Torben Wisborg

Forskningsgruppen i NKT-Traume nærmer seg avslutningen av sin virketid. NKT-Traume besluttet allerede i 2014 å bruke midler på å tilby de fire universitet med legeutdanning hver sin 20 % stilling som traumeforsker. Det var snakk om engasjement på tre år hvert sted. Det tok noe tid for universitetene å opprette stillingene og tilsette forskere, så gruppen var fulltallig først 1.1.2017.  Det betyr også at første stilling utløp januar 2019, og de øvrige mister finansiering fra NKT-Traume i løpet av inneværende år, siste 31.12.19. Kompetansetjenesten har ikke midler til å fortsette utover den opprinnelige avtalen.

Selv om utlysningene var brede – etter avtale med universitetene – ble det ansatt bare leger i de fire stillingene, to anestesiologer, en kirurg og en ortoped. Gruppen har jobbet med felles nasjonale forskningsprosjekt. Tanken var å bruke medlemmene som døråpnere for regionale prosjekt, som med små tilpasninger kunne gjøres på nasjonalt nivå i stedet – og dermed bli større og mer robuste. Dette har til en viss grad lyktes, men flere gode nasjonale prosjekt har støtt på vanskeligheter med å få ut data fra det nasjonale traumeregister. Som kjent fra media har personvernombudet ved OUS (der traumeregisteret er plassert) anlagt en svært streng tolkning på hvilke data som kan forskes på. Dette rammet også oss. I et innlegg i Dagens Næringsliv 5.11.18 tok kompetansetjenestens forskningsleder, traumeregisterets faglige leder Olav Røise og Personskadeforbundets assisterende generalsekretær til orde for at det er behov for bedre tilgang på forskningsdata for å kunne forebygge nye skader. Likevel ligger det flere protokoller og pågående prosjekt og venter i fremtiden, og selv om gruppen ikke lenger finansieres fra NKT-Traume forventer vi at den fortsetter å jobbe sammen.

Hva betød stillingene i de forskjellige regioner? Vi har bedt forskerne oppsummere sitt utbytte kort nedenfor.

Trond Dehli, UiT:
De tre årene som forsker ved NKT-Traume har først og fremst gitt høyt faglig utbytte ved å bli kjent med flinke kolleger ved de andre universitetssykehusene. Vi har hatt gode faglige diskusjoner og arbeidet med forskningsprotokoller, både felles protokoller og andre. Det har vært et veldig kompetent forum å ta opp faglige spørsmål i.
Dernest er det brukt mye tid på å søke godkjenning for studier på data fra Nasjonalt Traumeregister, hos etisk komite, personvernombudet lokalt ved UNN Tromsø og ikke minst personvernombudet ved OUS Ullevål. For to studier, hvor protokollen var ferdig i 2016, er nå alle godkjenninger på plass og utlevering av data fra Nasjonalt Traumeregister er planlagt i år.

Lars Gunnar Johnsen, NTNU:
Forskningssamarbeidet i traumatologi har for meg vært av stor betydning først og fremst for å få fram det tverrfaglige aspektet innen traumefeltet: Det at forskere fra forskjellige fagdisipliner har vært med tror jeg har vært en stor styrke for gruppen. Det har i økende grad blitt klart at for å få til et mer effektivt pasientforløp for traumepasienten, bør de forskjellige fagdisiplinene integreres og samhandle i større grad enn tidligere både i hverdagen og forskningsmessig.
Mandatet for forskningssamarbeidet til denne gruppen har bidratt i vesentlig grad til dette gjennom jevnlige møter og diskusjoner. Etter at den reviderte nasjonale traumeplanen kom i 2016 bl.a. med eget kapittel om rehabilitering, er det nå et stort fokus på den videre behandlingen etter livredding. Det er derfor svært gledelig at Haukeland og St Olav nå har fått REK godkjenning for en multisenterstudie rundt tidlig rehabilitering av traumepasienter der helseforetak både i Helse Vest og Helse Midt har sagt ja til å delta. Studien er et direkte resultat av forskningsgruppens arbeide og to av gruppens medlemmer er engasjerte som prosjektmedarbeidere og veiledere.
For Helse Midt RHF og NTNU betydde stillingen som førsteamanuensis i traumatologi at det var mulig å gi et tilbud om forelesninger og undervisning både i ortopedisk traumatologi og generell traumatologi for medisinerstudenter på 4. året. Vi har fått gode tilbakemeldinger på at traumefeltet er en viktig del i den medisinske utdanningen.

Guttorm Brattebø, UiB:
I de tre årene jeg har vært med i forskergruppen i NKT-Traume har jeg fått anledning til å jobbe tettere sammen med dyktige og hyggelige kolleger ved de tre andre universitetene i landet. Det har vært en nyttig erfaring og resultert i flere prosjekter som vi nå holder på med.
Blant disse er: Status for implementering av den nasjonale traumeplanen, effekten av tidlig rehabilitering av traumepasienter, evakuering av pasienter fra oljesektoren i Nordsjøen, og ortopediske skader blant alvorlig skadde. Jeg har også deltatt i forberedelser og undervisning ifm den nasjonale helseøvelsen i 2018.
Haukeland Universitetssykehus har nå besluttet å videreføre mitt engasjement i bistilling ved Universitetet i Bergen. På den måten vil jeg kunne fortsette samarbeidet som NKT-Traumatologi i sin tid startet.

Torsten Eken, UiO:
NKT-Traume har siden november 2016 finansiert en 3-årig stilling som forsker i traumatologi ved Universitetet i Oslo. Jeg var ansatt i den til jeg fikk fast stilling ved UiO i mai 2018, den ble da overtatt av Thomas Kristiansen.
I ansettelsesperioden har jeg fått mulighet både til å jobbe med egne forskningsprosjekter og til å realisere nye prosjekter i samarbeid med resten av forskergruppen. Det er svært tidkrevende å utarbeide gode protokoller og søknader, og vi har støtt på flere uventede byråkratiske hindringer. Følgelig er det mye som fortsatt er under arbeid, og vi kommer til å fortsette å jobbe sammen om å få ut og analysere data lenge etter at stillingene er utløpt.
Jeg har hatt stort faglig utbytte og mye glede av å arbeide med disse flotte kollegene. Vi har forskjellige styrker og utfyller hverandre godt. Jeg gleder meg til videre samarbeid i mange år fremover.