Vi har nylig publisert en svær studie av betydningen av rask transport ved penetrerende skader, der konklusjonen var at rask transport med sivile biler er bedre enn å vente på ambulanse og evt. få behandling på skadested.
En ny amerikansk studie har sett på noe tilsvarende for stumpe skader, nemlig «Association Between Emergency Medical Service Response Time and Motor Vehicle Crash Mortality in the United States». Se artikkel om responstid og trafikkulykker fra JAMA.
Forskerne tok utgangspunkt i alle ambulanseutrykninger til trafikkskader i en 3-års periode til 75% av den amerikanske befolkning (239 mio innbyggere) i 2268 fylker (counties). De så bare på hendelser der den omkomne var fører eller passasjer i en vanlig personbil. De delte alle utrykninger inn etter responstid – altså tid fra alarm til ankomst skadested. Denne variabel registreres likt i hele USA. Den mediane responstid i hvert fylke ble brukt til å inndele alle fylkene i fire grupper. Den mediane responstid for alle fylker var 9 minutter. Det var i alt 2.214.480 ambulanseutrykninger i studien. De fire grupper ble da < 7 minutter (480 fylker), 7-8 minutter (629 fylker), 9-11 minutter (656 fylker og > 11 minutter (503 fylker). Fylkene ble klassifisert som by, forstad, landområder og ødemark (urban/suburban/rural/wilderness) basert på flere metoder.
Foto: Pixabay
Ved å bruke statistiske metoder forsøkte forskerne å fjerne innflytelsen på resultatet fra befolkningstetthet, skadestedstid, tilgang på avansert sykehusbehandling og betydningen av ulike trafikklover i de enkelte deler av USA. Selv med disse justeringer kom responstiden til ambulanse som selvstendig faktor ut med tydelig betydning for overlevelsen: ved responstid over 12 minutter sammenlignet med responstid på under 7 minutter var risiko for død 1,46 ganger så stor, med 95 % konfidensintervall 1,32-1,61, som betyr at disse resultat er ganske troverdige. Denne forskjell gjaldt også når forskerne sammenlignet by med forstad og landområder med ødemark.
Fordi denne studien har så stort datagrunnlag (ca 48.000 dødsfall i en befolkning på 239 millioner innbyggere over tre år) blir resultatene nokså robuste. Det gjør det også mulig å gjøre andre analyser. Forskerne så hvilke faktorer som selvstendig hadde innflytelse på resultatet. Det viste seg at skadestedstid IKKE hadde en egen betydning i denne studien, mens befolkningstetthet var viktig: jo mindre befolkningstetthet jo større dødelighet. Der det fantes et traumesenter i fylket var dødeligheten mindre enn der traumesenter var i nabofylke eller rett og slett utilgjengelig. Det var derimot ingen statistisk effekt av å ha en HEMS-base i nærheten. Hvis det var høyere hastighetsbegrensning enn 65 miles/hour (tilsvarende 105 km/t) var det 69% høyere dødelighet, mens påbudt bruk av bilbelter, risiko for å miste førerkort og forbud mot å «tekste» under bilkjøring ga ikke-signifikante tendenser til lavere risiko for død.
Foto: Pixabay
Kan vi overføre resultatene til Norge? Disse funnene har meget høy troverdighet på grunn av det store datamateriale. Samtidig var gjennomsnitts-responstiden for ALLE 2,2 millioner ambulanseutrykninger 9 minutter, betydelig kortere enn Norge. Det vi imidlertid ikke vet er hvilken førstehjelp pasientene fikk mens de ventet på ambulansen. Hvis amerikanske lekfolk ikke er like flinke som nordmenn til å yte førstehjelp kan man tenke seg at noen få minutter lengre ventetid kan bli katastrofalt for pasientene (Se artikler om AMK sin rolle og behov for førstehjelp og om nordmenn og førstehjelp). God førstehjelp – også fra lekfolk – kan altså tenkes å kunne kompensere for lengre reponstider, til en viss grad, og for stumpe skader.En lederartikkel i JAMA som kommenterer artikkelen skriver: «These data, however, demonstrate that for blunt trauma, basic and advanced life-support techniques performed by EMS, such as rescue airway, assisted respiration, fluid and blood product resuscitation, and basic bleeding control techniques such as fracture stabilization and pressure dressings or tourniquets, can be life-saving and that timely intervention is essential.»
Det er nok å ta litt godt i – det har studien faktisk ikke undersøkt. Men i motsetning til for penetrerende skader og behandling på skadested,– er det troverdig at rask skadestedsbehandling og god førstehjelp kan bidra til å redusere risikoen før død etter trafikkskader. Les lederen her, om medisinske nødetater og rask responstid redder liv.
