Alvorlige skader er ikke tilfeldig fordelt. Vi vet for eksempel at risikoen for å dø av en skade er større i distrikt enn i byer og tettbygde strøk. Det finnes også en del studier av den sosiale ulikheten i fordeling av alvorlige skader.

Forfatter og ansvarlig for innhold:  Torben Wisborg

To nye undersøkelser illustrerer dette godt. Den ene studien er fra New Zealand, og her så forskerne på skader som ga rett til sykepenger.

De fant i 2017 at 58% av en gruppe pasienter med skader fikk en ny skade i løpet av de neste to årene, og av disse fikk en tredjedel mer enn én ny skade. I denne nye studien ble 2.856 personer intervjuet og fulgt opp gjennom to år. Alle hadde skader som førte til innleggelse på sykehus.

De hyppigste steder skadene skjedde for første skade var hjemme (30%), industri (21%) og sportsarenaer/aktiviteter (20%).
De skadesteder som hyppigst førte til en ny skade i samme sammenheng/sted var industri (45% av de som skadet seg i industri og fikk en ny skade fikk den samme sted), landbruk (37% av de som skadet seg i landbruk og fikk en ny skade fikk den samme sted) og hjemme (60% av de som skadet seg hjemme og fikk en ny skade fikk den samme sted). Sportsskader hadde også høy risiko for å gjenta seg, (49 % av de som skadet seg i sport og fikk en ny skade fikk den samme sted).

Forfatterne mener at den «første» skade er en mulighet for å intervenere med skadeforebygging. I alt 58% av alle med en første skade fikk en ny innenfor to år, og skader som første gang oppsto i hjemmet var de «farligste» med tanke på gjentakelse: en tredjedel av alle med skader i hjemmet fikk en ny skade i hjemmet innenfor de neste to år.
En annen studie fra New Zealand har rapportert om 26% reduksjon av fall i hjemmet dersom det gjøres tiltak hjemme hos pasienten.

Den andre nye studien er norsk, og nettopp publisert i et av verdens førende medisinske tidsskrift, JAMA. I denne studien har forfatterne sett på sammenhengen mellom inntekt (husstandsinnkomst) og forventet levetid. I samme undersøkelsen så de også på hva som ga økt mortalitet. Studieperioden var 2005-2015, og alle voksne over 40 år inngikk.
I perioden 2011-2015 hadde menn med den laveste 1% av innkomst en forventet levetid på 70,6 år, mot en forventet levetid på 84,4 år for menn med den høyeste 1% av innkomstene.
Forskerne så også på risiko for død av ulike årsaker og delte befolkningen i to grupper basert på innkomst (over/under medianverdien). Her viste deg seg at for menn var risikoen for å dø av skader 1,6 ganger så stor for de med lav innkomst, og for kvinner var forskjellen 1,7 ganger for de med lavest innkomst sammenlignet med de med høyest innkomst.

Begge studiene understreker at skader ikke er tilfeldig fordelt. Dette får betydning for forebygging. Med god viten om hvem som er utsatt, hvor og hvordan de skader seg kan vi målrette forebygging bedre.