Forskere fra Sunnaas sykehus og Oslo Universitetssykehus har i 3 nye studier sett på hvordan det gikk over tid med dem som ble lagt inn på sykehus etter terrorhandlingene 22. juli. Funnene ble nylig presentert under et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo, 23. mai.

Skrevet av Mari Mørkved og Torben Wisborg

Forskningsleder og professor UiO Grete Dyb, NKTVS. Foto: NKT-Traume

Følgende studier ble presentert på seminaret:

Clinical characteristics and physical functioning in persons hospitalized following the Norwegian terror attacks in July 2011: A follow up study.
Månum G, Løvstad M, Wisløff-Aase K, Ræder J, Schanke AK, Larsen I, Dyb G, Ekeberg Ø, Stanghelle JK.
J Rehabil Med. 2019 Mar 13;51(3):225-233. doi: 10.2340/16501977-2521.
Lenke: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30816422

Chronic pain among the hospitalized patients after the 22 July 2011 terror attacks in Oslo and at Utøya Island.
Wisløff-Aase K, Raeder J, Månum G, Løvstad M, Schanke AK, Dyb G, Ekeberg Ø, Stanghelle JK.
Acta Anaesthesiol Scand. 2019 Apr 9. doi: 10.1111/aas.13373.
Lenke: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30968401

Persons injured in the 2011 terror attacks in Norway – Relationship between post-traumatic stress symptoms, emotional distress, fatigue, sleep, and pain outcomes, and medical and psychosocial factors.
Løvstad M, Månum G, Wisløff-Aase K, Hafstad GS, Ræder J, Larsen I, Stanghelle JK, Schanke AK.
Disabil Rehabil. 2019 Apr 24:1-9. doi: 10.1080/09638288.2019.1585489.
Lenke: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31017034

Helsedirektør Bjørn Guldvog var også tilstede på seminaret. Samme ettermiddag deltok han på Dagsnytt 18, sammen med forskerne Grethe Månum og Marianne Løvstad fra Sunnaas sykehus hvor funnene fra studiene ble diskutert.
Hør innslaget fra Dagsnytt 18 her.

Hovedfunnene i studiene var at mange terrorofre sliter fortsatt med fysiske og psykiske senfølger. Forskerne oppdaget også at mange av ofrene hadde behov for ytterligere medisinsk behandling som ikke var ivaretatt.

Det som er verdt å merke seg her, er at omfanget av posttraumatisk stress og andre plager er større enn man kan vente fra de fleste andre hendelser, og må sammenlignes med soldater i strid: Disse personer var utsatt for en langvarig påkjenning fra en ukjent og helt uventet fare, der det åpenbart og utvetydig var gjerningsmannens hensikt å drepe flest mulig i en terror som pågikk over mange timer og der det var ukjent om det var flere gjerningspersoner, eksplosiver eller andre farer. Politiet fremsto i første omgang som en ytterligere fare før identiteten til de enkelte ble kjent (noen trodde gjerningsmannen var politi og at det riktige politi var allierte til ham).

De fleste av ofrene var meget unge, de så andre dø og lide, og var i en situasjon der de ikke hadde handlingsmuligheter overhodet.

Dette må være med i vurderingen av at så mange hadde så store plager etter så lang tid – det vil ikke kunne ventes å være det samme etter f.eks. en togulykke.