Del 1 av 4: Overtriage
Gjesteskribent: Trond Dehli
En pasient med alvorlig skader har stor nytte av å bli tatt imot av et traumeteam ved ankomst sykehus slik at man sikrer rask diagnostikk og behandling. Det kan være å sikre luftveiene med intubasjonen ved nedsatt bevissthet eller finne hvor blødningen er ved blødningssjokk før man opererer pasienten direkte. Traumeteamet er satt sammen av kirurg, anestesilege, radiolog, operasjons- og anestesisykepleiere og fler, og dette teamet skal være istand til å identifisere og behandle de aller fleste alvorlige og livstruende tilstander raskt og oftest uten hjelp fra andre.
Det har vist seg å være vanskelig å finne ut hvem de alvorlig skadde pasientene er før de kommer til sykehus. Alle sykehus i Norge bruker et sett med kriterier, hvor et eller flere oppfylte kriterier utløser traumealarm, se kriteriene under. Dessverre er det slik at flertallet av pasienter om mottas med traumeteam er ikke alvorlig skadd, de kunne vært tatt imot på vanlig måte av en LIS lege i mottak med like godt resultat. Dette kaller vi overtriage.
Overtriage kan være et ressursproblem på sykehuset, siden mange medlemmer av traumeteamet er nødvendig for andre funksjoner på sykehuset, og annen virksomhet kan midlertidig stoppe opp fra traumealarmen går til traumemottaket er over. Det gjelder spesielt operasjonsstua på litt større sykehus. Overtriage gir god mulighet til å trene på traumemottak, slik at vi blir bedre når et godt fungerende traumeteam virkelig trengs. Ulempen er ulv-ulv-effekten, at man bruker store ressurser på lite skadde pasienter, og det kan slite på motivasjonen hos hele teamet.
Figuren under viser traumealarmer pr år pr 100 000 innbyggere på de 35 sykehusene i Norge som tok imot skadde pasienter i 2013 (data fra NKT-Traume). Variasjonen i antall traumealarmer er stor, selv om man skulle tro at Norge har relativt små geografiske forskjeller i antall og type skader.
Kriteriene som bestemmer traumealarm er basert på amerikanske kriterier[1]. Flere sentre i Norge og Skandinavia har gjort studier på triage, og alle rapporterer en overtriage på 70-90 %[2–5].Det er godt kjent at de fysiologiske kriteriene er gode på å finne alvorlig skadde pasienter, de anatomiske er mindre gode og brukes ganske lite, og mange vet av egen erfaring at skademekanisme kriteriene er relativt dårlig til å identifisere alvorlig skade. Forsøk på endring av kriteriene har foreløpig ikke lyktes med å senke overtriage [6]. Det ser derfor ut som metoden med kriteriebasert traumealarm har noen svakheter, som det er vanskelig å endre til det bedre.
For å senke overtriage fra dagens nivå på 70-90 %, er det nødvendig med mer forskning. Nasjonal traumeplan 2017 er nå vedtatt innført i samtlige helseregioner, og de forskjellige momenter i traumeplanen skal i tiden fremover implementeres. Det er neppe godt kjent, men ved innføringen av traumeplanen har man også innført felles kriterier for utløsning av traumealarm i hele Norge (se nasjonal traumeplan side 49-50: http://traumeplan.no/wp-content/uploads/2017/02/Nasjonal-traumeplan-–-Traumesystem-i-Norge-2016.pdf ). Samtidig med at Nasjonalt traumeregister stadig får mer komplette data fra hele Norge, gir dette god muligheter for videre studier.
Referanser
1. The American College of Surgeons – Committee on Trauma. Resources for optimal care of the injured paitent 2014 [Internet]. 2014th ed. Resour. Optim. Care Inj. Patient. 6 ed. Chicago IL: American College of Surgeons – Committee on Trauma; Available from: http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S1072751505006708
2. Uleberg O, Vinjevoll OP, Eriksson U, Aadahl P, Skogvoll E. Overtriage in trauma – What are the causes? Acta Anaesthesiol. Scand. 2007;51:1178–83.
3. Clemmesen ML, Rytter S, Birch K, Lindholt JS, Jensen SS, Troelsen S. [Should high-energy traumas always result in a trauma team call?]. Ugeskr. Laeger [Internet]. 2006;168:2916–20. Available from: http://ezproxy.lib.ucf.edu/login?url=http://search.proquest.com/docview/68868857?accountid=10003%5Cnhttp://sfx.fcla.edu/ucf?url_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:journal&genre=article&sid=ProQ:ProQ:medlineshell&atitle=[Should+high-energy+trau
4. Dehli T, Fredriksen K, Osbakk SA, Bartnes K. Evaluation of a university hospital trauma team activation protocol. Scand. J. Trauma. Resusc. Emerg. Med. 2011;19:18.
5. Uleberg O, Kristiansen T, Pape K, Romundstad PR, Klepstad P. Trauma care in a combined rural and urban region: an observational study. Acta Anaesthesiol. Scand. 2017;61:346–56.
