Vi har tidligere skrevet om behovet for livreddende førstehjelp ved penetrerende skader, og hvordan man kan bidra til prehospital blødningskontroll, blant annet her.
Helsedirektoratet spurte i desember Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi om vi kunne gjøre en kunnskapsoppsummering på bruk av turniké og komme med en anbefaling til hvordan ambulansetjenesten best kan sikre forsvarlig håndtering av penetrerende skader i forbindelse med PLIVO-hendelser.
Vi samlet erfarne folk fra ambulansetjenesten, forsvaret, politiet og sykehusene og gikk gjennom tilgjengelig viten etter jul. Gruppen har brukt noe tid på å gå gjennom det som finnes av litteratur og praktiske erfaringer. Vi startet med å omformulere problemstillingen til førstehjelp ved penetrerende skader og blødningskontroll, med spesielt fokus på blødningskontroll.
Vårt svar til Helsedirektoratet finner du her.
Det kan være behov for blødningskontroll i ulike situasjoner – fra enkeltstående skader som skjer uten intensjon til masseskadesituasjoner, både med og uten forsett, og også som tiltak for innsatspersonell under fortsatt fare (i strid eller pågående vold). Derfor er anbefalingen tilpasset ulike grupper og situasjoner.
Vi identifiserte følgende grupper med behov for tilpasset opplæring:
- Publikum
- Sivile førstehjelpere
- Akutthjelpere, dvs. profesjonelle i brann og politi på grunn-nivå eller lekfolk med opplæring og organisert som forhåndsdefinerte førstehjelpere (eksempelvis «Mens vi venter på ambulansen»)
- Politiets og forsvarets spesialstyrker
- Ambulansepersonell
- Avansert prehospital tjeneste (lege med særskilt prehospital kompetanse)
Vi mener at blødningskontroll kan oppnås ved:
- direkte kompresjon og komprimerende bandasje
- pakking (uten bruk av spesialbandasjer/hemostatiske bandasjer)
- ved livstruende blødning på armer og ben som ikke kan stoppes med direkte kompresjon og pakking, kan spesielt opplært personell i gruppene akutthjelpere, brann og politi på grunn-nivå, spesialstyrker, ambulansepersonell og avansert prehospital tjeneste bruke turniké
- straks omstendighetene tillater det og avansert prehospital tjeneste kommer frem, skal behovet for fortsatt turniké vurderes, og om mulig fjernes turniké hvis blødningen kan kontrolleres på andre måter
Gruppen vurderer at publikum og sivile førstehjelpere bør bruke direkte kompresjon og pakking, og ikke turniké. De grupper som skal kunne bruke turniké og opplæres i det, skal bruke kommersielle turnikéer, og om mulig unngå improviserte. Dette fordi disse ofte gir utilsiktet venøs avklemming og liten eller ingen effekt på arteriell blødning.
Innsatspersonell i PLIVO-situasjoner (akutthjelpere, brann og politi på grunn-nivå) og alle på nivåene over kan bruke turniké som livreddende tiltak og egenredning i faresone (hot/warm zone), dersom opplært. Det er spesielt viktig at denne bruken revurderes straks pasienten er utenfor fareområde (cold zone).
NKT-Traume har tilbudt Helsedirektoratet å utrede behovet for opplæring av lekfolk i førstehjelp ved blødninger og penetrerende skader. Dette skal vi jobbe med over sommeren.
